-
Kulturberedskap mot kulturutvanning
Sverige har fått på plass en kulturkanon, i Danmark etablerer de et råd for kulturell opprustning, mens kulturministeren er fornøyd med tingene tilstand her til lands.
-
– Se, de spiller dataspill samtidig som de er på teater, hvisker min teatergjest
Salen i Nydalen er halvveis fylt av voksne, halvveis av barn, når Samtiden har med seg en stortingsrepresentant på teater. En tredjedel eller en fjerdedel av dem – selv de minste – sitter med telefonene sine åpne.
-
Bemidlede velgjøreres feilslåtte hjelp til mangfoldsfaget
Av forskjellige grunner har det i mangfoldsfaget vært en slags vandrehistorie om at det største problemet for faget er «hvit mann som pusher 50».
-
Affeksjonsverdi får Filmkritikerprisen
Mens Affeksjonsverdi venter på den store Oscar-gallaen neste måned, vanket det en ny gjev pris på hjemmebane fra filmkritikerne.
-
Dette er de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2026
Dag Johan Haugerud og Sigbjørn Skåden er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2026 for sine romaner Sjelesorg og Planterhaug, utgitt på tornesamisk med tittelen Láŋtdievvá.
-
Varslinger som pengesluk og sløsing
Nesbyen kommune brukte over 700.000 kroner på å undersøke et varsel mot kommunedirektøren – uten at de engang fikk en rapport. På Modum viste det seg at et varsel var fullstendig irrelevant.
-
Ny modningsteknologi skal redusere det betydelige svinnet på avokado
Coop Norge har som første aktør i Norden tatt i bruk en helt ny modningsmetode for avokado. Jevnere kvalitet, lengre holdbarhet og betydelig mindre matsvinn er resultatet.
-
Petter «Uteligger» og Vigdis Bunkholdt tildeles St. Hallvard-medaljen
Oslo Bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, tildeles Petter «Uteligger» Nyquist og Vigdis Bunkholdt for deres innsats for åpenhet og inkludering.
-
40 år siden drapet på Olof Palme – mange spor, men ingen endelige svar
40 år har gått siden Sveriges daværende statsminister, sosialdemokraten Olof Palme, ble skutt på Sveavägen i Stockholm etter et kinobesøk. Drapet er fortsatt uløst.
-
Overnattingsavgift for de som allerede bidrar mest
ANNONSØRINNHOLD
De mest utskiftede bildelene i Norge - og hvordan du kan spare penger
Ikke alle bildeler har samme levetid, og i Norge blir forskjellene enda tydeligere. Klimaet vårt, med lange vintre, mye nedbør og store temperatursvingninger, setter ekstra press på bilens komponenter. Veisalt, fuktighet og kulde er blant de største fiendene til både bremser, batterier og karosseri.
I tillegg spiller kjørestil og kjørelengde en viktig rolle. Mange korte turer om vinteren gjør at motoren aldri blir skikkelig varm, noe som igjen kan føre til hyppigere slitasje på batteri og eksossystem. Bykjøring med mye bremsing sliter mer på bremseklosser enn landeveiskjøring, mens hyppige fjellturer gir ekstra belastning på dekk og bremser. Kort sagt: norske forhold gjør at enkelte deler må byttes langt oftere enn i land med mildere klima.
Hva koster det å bytte disse delene?
Prisnivået på utskifting av bildeler i Norge varierer betydelig, avhengig av biltype, verkstedvalg og hvor i landet du bor. Et enkelt bytte av bremseklosser kan koste alt fra 2 000 til 4 000 kroner på et merkeverksted, mens uavhengige verksteder ofte tilbyr samme jobb for lavere pris. For bileiere som ønsker å holde kostnadene nede uten å gå på kompromiss med kvalitet, kan Eurodel bildeler være et rimelig alternativ - her får du tilgang til et stort utvalg deler til priser som ofte ligger godt under merkeverkstedene.
Når det gjelder bilbatterier, ligger kostnaden vanligvis mellom 1 500 og 3 500 kroner inkludert montering, men vinterproblemer kan gjøre etterspørselen høyere og dermed øke prisen i perioder. Vindusviskere er blant de rimeligste delene å skifte, ofte under 500 kroner for et sett, men her varierer kvaliteten sterkt mellom budsjett- og premiumalternativer. Dekk representerer en større investering: et komplett sett med vinter- eller sommerdekk kan koste fra 4 000 kroner for rimeligere modeller til over 10 000 kroner for premiummerker. Når det gjelder filter, er prisene moderate, men de skiftes ofte. Et oljefilter koster gjerne rundt 200-400 kroner, mens luft- og kupefilter ligger i samme sjikt.
Originaldeler eller uoriginaldeler - hva lønner seg?
Når bilen trenger en ny del, står mange eiere overfor et valg: skal man velge originaldeler fra bilprodusenten eller uoriginaldeler fra tredjepartsleverandører? Originaldeler er produsert etter bilprodusentens spesifikasjoner og gir en ekstra trygghet for kompatibilitet, men prisen er ofte betydelig høyere. Uoriginaldeler, også kalt OEM- eller ettermarkedsdeler, kan tilby samme kvalitet til lavere kostnad dersom de kommer fra seriøse produsenter.
I praksis velger mange bileiere en kombinasjon. Kritiske komponenter som bremser og sikkerhetsrelaterte systemer byttes gjerne med originaldeler, mens enklere deler som filter, vindusviskere eller batteri ofte hentes fra rimeligere leverandører. Det viktigste er å sikre at delene er CE-godkjente og testet for norske forhold.
Hvordan spare penger på bildeler uten å kompromisse med kvalitet
Mange bileiere blir overrasket over hvor store prisforskjeller det kan være på reservedeler i Norge. Et merkeverksted kan ofte ta betydelig mer for de samme komponentene som finnes hos uavhengige leverandører. Derfor er det lurt å sammenligne priser og vurdere alternative innkjøpskanaler før man bestemmer seg.
En strategi flere bilister benytter seg av, er å kjøpe delene selv og ta dem med til verkstedet for montering. På den måten kan man kontrollere både kvalitet og pris. Nettbutikker har gjort dette enklere enn noen gang, og mange velger å bestille fra aktører som tilbyr stort utvalg og rask levering til fornuftige priser.
Tips for å forlenge levetiden på bilens komponenter
Forebyggende vedlikehold er den enkleste og mest kostnadseffektive måten å redusere behovet for hyppige utskiftninger. Regelmessig vask av bilen fjerner veisalt som ellers kan skade både bremser og understell. Å kontrollere og etterfylle væsker som motorolje, frostvæske og bremsevæske sikrer at bilen fungerer optimalt og unngår unødvendige slitasjeskader.
Dekk bør sjekkes jevnlig for mønsterdybde og riktig lufttrykk, noe som ikke bare gir bedre grep på glatte veier, men også forlenger dekkets levetid. Når det gjelder bremser, kan en rolig kjørestil med mykere nedbremsinger redusere slitasjen betraktelig. Om vinteren kan det også lønne seg å la motoren gå i noen minutter før man kjører, slik at olje og væsker får riktig temperatur.
Små vaner som dette kan gjøre en stor forskjell i lengden. Bilister som kombinerer godt vedlikehold med smarte innkjøp av deler, opplever ofte færre uforutsette kostnader og lengre levetid på bilen sin.