-
Helsekostkjeden Life melder oppbud i Norge og Sverige
Helsekostkjeden Life har begjært seg konkurs i både Sverige og Finland. I Norge er Lifes skjebne foreløpig uavklart, og det vurderes andre løsninger.
-
Nye biearter kommet til i Norge, mens andre er blitt borte
De siste årene er tre-fire nye arter av bier blitt sett i Norge. Samtidig har omtrent like mange forsvunnet, forteller en insektekspert fra NTNU.
-
Knappest mulig flertall for flytting av Hotellhøgskolen
Styret ved Universitetet i Stavanger vedtok torsdag, med knappest mulig flertall, 6 mot 5 stemmer, å flytte Hotellhøgskolen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, til Handelshøgskolen UiS, til tross for kraftig motstand blant ansatte og studenter.
-
Stor utvidelse av Scandic Narvik
Scandic og Rica Eiendom går sammen om en omfattende utvidelse av Scandic Narvik, som vil styrke både byens overnattingskapasitet og det kulturelle tilbudet. «Nye» Scandic Narvik er forventet å stå klart våren 2027.
-
Ayala på topp
Champagneprodusenten Ayala og deres norske importør, Haugen-Gruppen, hadde invitert til cocktail & terrasseparty på Eight Rooftop Bar, på toppen av Grand Hotel by Scandic, torsdag kveld.
-
Sommerruller med peanøttdipp
Vietnamesiske sommerruller, eller gỏi cuốn som de heter i Vietnam, er en rett med lange tradisjoner.
-
Portørhalvøya - med et majestetisk skjærgårdlandskap
Et paradis av en skjærgård finner du ytterst i havgapet mellom Kragerø og Risør. Naturperlen heter Portør.
-
Å være naken på tur
Det er lite som gir en så sterk følelse av frihet og nærhet til naturen som å ferdes i den uten klær.
-
Therese Ulvan med album om veien tilbake fra alvorlig sykdom
Etter å ha vunnet kampen mot sykdommen kom låtene som perler på en snor. Nå turnerer hun igjen, og blant stoppestedene er sykehus, omsorgsboliger, institusjoner og flyktningmottak.
-
Svalbard skal kreve egne autoriserte turguider
på plass etter flere år med skumle hendelser, blant annet med isbjørn. Ordningens skal være på plass i løpet av 2027.
ANNONSØRINNHOLD

Hvorfor norske bedrifter revurderer nettsikkerhet i 2025
Den raske utviklingen innen digitalisering har gjort norske bedrifter mer sårbare for nettangrep.
I 2025 har nettsikkerhet blitt en av de viktigste prioriteringene for bedrifter som vil beskytte dataene og systemene sine. Selskaper opplever stadig mer sofistikerte angrep, skjerpede regulatoriske krav og et økende behov for bedre forsvarsmekanismer.
Et stadig mer utfordrende trusselbilde
Norske bedrifter må forholde seg til en stadig mer kompleks sikkerhetssituasjon, der flere faktorer bidrar til økende risiko:
● Avanserte AI-drevne angrep: Nettkriminelle bruker kunstig intelligens for å utvikle mer effektive angrep. Slike teknologier gjør det mulig å identifisere sårbarheter raskere og skreddersy angrep i sanntid, noe som øker sannsynligheten for gjennomslag. For eksempel kan AI-genererte phishing-e-poster være vanskeligere å oppdage, og automatiserte angrep kan tilpasse seg forsvarsmekanismer på en mer dynamisk måte.
● Flere ransomeware-angrep: Antallet ransomware-angrep har økt kraftig, spesielt mot helsesektoren og offentlig forvaltning. Disse angrepene kan lamme viktig infrastruktur og medføre store økonomiske tap. Flere norske selskaper har opplevd situasjoner der sensitive data blir kryptert og holdes som gissel til en løsesum betales, noe som setter virksomheter i en vanskelig situasjon.
● Hjemmekontor øker sikkerhetsrisikoen: Mange virksomheter har beholdt hybride arbeidsløsninger etter pandemien, noe som har skapt nye utfordringer knyttet til sikring av eksterne enheter og nettverkstilgang. Ansatte bruker ofte usikrede nettverk, private enheter uten oppdatert programvare eller svake passord, noe som øker risikoen for datainnbrudd.
● Sikkerhet i leverandørkjeden: Angrep på leverandørkjeder har blitt mer utbredt, der hackere infiltrerer mindre sikre selskaper for å få tilgang til større virksomheters systemer. Dette krever at selskaper vurderer sikkerheten til alle sine samarbeidspartnere.
Strengere reguleringer og økt fokus på sikkerhet
For å håndtere de økende truslene har EU innført NIS2-direktivet, som stiller strengere krav til nettsikkerhet for mange bedrifter. Norge forventes å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning, noe som vil påvirke et bredt spekter av selskaper. Direktivet krever at bedrifter utarbeider bedre beredskapsplaner, overvåker IT-infrastrukturen tettere og rapporterer hendelser raskere.
I tillegg stiller GDPR fortsatt strenge krav til personvern og datasikkerhet. Norske selskaper som ikke overholder disse reglene, risikerer høye bøter og tap av tillit fra kunder og samarbeidspartnere. Derfor er det avgjørende at virksomheter implementerer robuste sikkerhetsprosedyrer.
Hvordan bedrifter tilpasser seg
For å styrke sikkerheten og redusere risiko implementerer norske bedrifter flere tiltak:
● Bruk av VPN for sikrere fjernaksess: Mange virksomheter investerer i virtuelle private nettverk (VPN) for å sikre trygge tilkoblinger til interne systemer. Dette bidrar til å beskytte dataoverføringer mot uautorisert tilgang og gir ansatte en sikker forbindelse når de jobber eksternt.
● Overgang til zero-trust modeller: Flere selskaper tar i bruk en zero trust-tilnærming, der ingen enheter eller brukere får automatisk tilgang til nettverket uten verifisering. Dette reduserer risikoen for interne trusler og uautorisert tilgang. Zero trust innebærer blant annet segmentering av nettverket og kontinuerlig overvåking av enheter og brukeratferd.
● Styrket opplæring av ansatte: Mange sikkerhetsbrudd skyldes menneskelige feil. Derfor investerer selskaper i bevisstgjøring og opplæring om phishing, sosial manipulering og andre trusler. Dette inkluderer realistiske øvelser der ansatte får testet sin evne til å gjenkjenne svindelforsøk.
● Bedre sikring av endepunkter: Ved å benytte flerlagsbeskyttelse på enheter som PC-er og mobiltelefoner kan bedrifter forhindre uautorisert tilgang og beskytte mot skadevare. Dette inkluderer bruk av avansert antivirusprogramvare, brannmurer og atferdsbaserte deteksjonssystemer.
● Automatisering av sikkerhet: Flere bedrifter tar i bruk AI og maskinlæring for å oppdage mistenkelig aktivitet i sanntid. Automatiserte systemer kan identifisere avvik og reagere raskere enn menneskelige analytikere, noe som kan være avgjørende for å stoppe et pågående angrep.
En mer robust sikkerhetsstrategi
Norske virksomheter må ta en proaktiv tilnærming til nettsikkerhet for å beskytte seg mot stadig mer avanserte trusler. Dette innebærer kontinuerlig overvåking av trusselbildet, tilpasning til nye reguleringer og investering i moderne sikkerhetsløsninger. Samarbeid med sikkerhetspartnere og deling av informasjon om trusler kan også bidra til bedre beredskap.
Et annet viktig aspekt er økt bruk av responsplaner for nettangrep. Selskaper må ha klare rutiner for hvordan de skal reagere dersom de blir utsatt for et angrep, inkludert krisehåndtering, gjenoppretting av systemer og rapportering til myndighetene.
Ved å prioritere sikkerhet og tilpasse seg det digitale risikobildet kan norske bedrifter beskytte sine ressurser og samtidig bidra til å styrke samfunnets totale cybersikkerhet. Fremover vil de mest suksessrike bedriftene være de som forstår at nettsikkerhet ikke lenger er et valg, men en nødvendighet.