Støvler og stål

Når skyggene blir lange, du snører på deg de høye støvlene og begir deg oppover i åssida for å sanke, skyte eller harve, må du huske at det ikke bare er jegeren og sankeren, du og dyra, som beveger seg lydløst og snart gjennom høstlandskapet. Brått flerrer toget stillheten og dunder gjennom lyng og mellom granlegger.

Vi har 4.300 kilometer jernbane her i landet. Disse 4.300 kilometerne med stål, betong og ofte høyspentledninger, deler fjellene, skogene og innsjøene, de følger fjordene. Vi støter på jernbanen når vi fisker, jakter, sanker, eller helt enkelt går oss en tur.

Og seinere, når snøen laver ned og alle lyder blir til vatt, brytes stillheten av gule arbeidstog som pløyer seg gjennom snødrevet for at passasjerer og gods skal nå fram til målet. Når du spenner på deg skiene, løfter sekken i en piruett, trer på deg stavene: Husk at det aldri skal være skispor i jernbanesporet.

Møter du på jernbanen, dra fram kartet, forsøk å finne et sted du kan krysse trygt – der skinnene forsvinner inn i en tunnel, på en planovergang, over éi bru eller en undergang.

Kort sagt: ikke gå der toget går!