-
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i ungenes matpakker
Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, synes ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
-
Astrid Hoem: Retningen er klar – Norge skal bli et lavutslippssamfunn
Ingen skal lure på hva som er målet og retningen i klimapolitikken. Hver dag jobber regjeringen for at vi skal bli et lavutslippssamfunn.
-
På leting etter framtidens løsninger for norsk landbruk
Det er ingen vei utenom innovasjon. Fordi den gir nye muligheter – for norsk matberedskap, landets matproduksjon og den norske bonden. Økologisk24 inviterer til høstkonferanse hvor det snakkes om bærekraft og innovasjon i norsk landbruk. Og øko, selvsagt.
-
Jan Grundt: Forholdet mellom politikk, følelser og tillit
Tillit er noe av det skjøreste og viktigste vi har for at vårt demokratiske styringssystem skal fungere. Det er selve limet i vårt samfunn. Velgere bør stole på at politikkens mange aktører handler til samfunnets beste.
-
Ikke møt opp til gjørmeslagsmål i lakksko
– Forsøk heller å forstå hvordan de tenker, sier forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen.
-
Magne Lerø: Gaza i aksjonenes og realitetens verden
Det palestinske folk fortjener hjelp og støtte, men om ikke Hamas gir opp Gaza, vil de drives lenger ned i tragedien.
-
Aftenposten: Oljefondet har investert i flere eiere av svartelistede selskaper
Oljefondet er fortsatt indirekte investert i flere svartelistede israelske selskaper. Det skjer gjennom investeringer i eierselskaper, skriver Aftenposten.
-
Regjeringen foreslår stor lovendring for funksjonshemmede
Regjeringen foreslår å innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettsloven.
-
Ny Ozzy-dokumentar om de siste årene av hans liv
BBC sender dokumentaren «Ozzy Osbourne: Coming Home» kun en måned etter hans bortgang
-
Verdenspremiere for samisk dramaserie på filmfestival i Toronto
Det er den samiske dramaserien «Heajastallan» («Bryllupsfesten») som er valgt ut til prestisjefylte Toronto filmfestival.
ANNONSØRINNHOLD

Utsetter du bytte av bremseklosser? Slik kan det påvirke sikkerheten og lommeboken din
Mange bilister utsetter å bytte bremseklosser - ikke fordi de vil ta en unødvendig risiko, men fordi problemet ofte virker usynlig. Bremsene virker kanskje fortsatt, og bilen stopper jo - eller gjør den egentlig det like raskt som før?
Det som starter med litt ekstra bremselengde eller en svak lyd, kan utvikle seg til en alvorlig sikkerhetsrisiko. Når bremseklossene nærmer seg slutten av levetiden, reduseres bremseeffekten gradvis. Dette skjer ofte så langsomt at sjåføren ikke merker endringen før det er for sent.
Å ignorere slike tegn kan føre til alvorlige konsekvenser - ikke bare for trafikksikkerheten, men også for lommeboken. Nye bremseklosser er som regel rimelige og enkle å bytte ut. Kostnaden for å reparere følgeskader på bremseskiver eller andre komponenter kan derimot bli langt høyere - Klikk her for å se mer hvis du vil finne riktige bremseklosser til din bil.
Hva er bremseklosser og hvordan fungerer de?
Bremseklosser er ikke bare enkle slitedeler - de er en avgjørende del av bilens sikkerhetssystem.
Bremseklossene presses mot bremseskivene hver gang du tråkker på bremsepedalen. Friksjonen som oppstår mellom disse flatene gjør at bilen bremser. Denne prosessen skjer raskt og effektivt - så lenge klossene ikke er for slitte.
De fleste personbiler i dag bruker bremseklosser med metallinnhold. Disse klossene gir god bremsekraft under ulike kjøreforhold, tåler høye temperaturer og er slitesterke. Keramiske bremseklosser brukes ofte i biler der man ønsker jevn ytelse, lav støy og lite støv - typisk i mellomklassebiler og mer komfortorienterte kjøretøy.
Med tiden slites bremseklossene ned. Friksjonsmaterialet blir gradvis tynnere for hver oppbremsing. Når det når et kritisk nivå, svekkes bremseeffekten betydelig. Hvis du fortsetter å kjøre uten å bytte, kan klossene til slutt skape metall-mot-metall-kontakt med bremseskiven - og det kan føre til permanent skade.
Å kjenne til hvordan bremseklosser fungerer, gjør det lettere å oppdage tegn på slitasje og ta grep i tide. Det handler ikke bare om mekanikk - det handler om sikkerhet.
Tegn på slitte bremseklosser
Bremsene gir ofte tydelige varsler før de svikter - hvis du vet hva du skal lytte etter.
Et vanlig tegn er en hvinende eller skrapende lyd når du bremser. Dette skyldes ofte en innebygd slitasjeindikator. Det er ikke bare irriterende, det er en klar advarsel.
Merker du at bilen bruker lengre tid på å stoppe, kan det bety at klossene ikke lenger gir tilstrekkelig friksjon. Vibrasjoner i pedalen kan også tyde på ujevn slitasje eller varmeforvrengte bremseskiver.
Et mykt eller dypt pedaltrykk er et annet faresignal. Ta disse tegnene på alvor - de er bilens måte å si ifra på før problemet blir alvorlig.
Risikoen ved å utsette bytte av bremseklosser
Å vente for lenge med å bytte bremseklosser kan få langt mer alvorlige følger enn mange tror.
Når friksjonsmaterialet er slitt bort, gnir metallet direkte mot bremseskivene. Resultatet? Redusert bremsekraft og skade på skivene - en kostbar affære.
Du øker også risikoen for ulykker. Lengre bremselengde i høy fart kan få fatale følger.
Slitte klosser kan dessuten føre til overoppheting og deformerte skiver. Dette svekker bremsene ytterligere og gir mindre kontroll under nødsituasjoner. Å vente er rett og slett en sikkerhetsrisiko.

Når bør man bytte bremseklosser?
Det finnes ingen fast regel - det avhenger av kjørestil, biltype og forhold. De fleste produsenter anbefaler bytte mellom 30 000 og 70 000 kilometer. Bykjøring med mye bremsing sliter klossene raskere enn rolig landeveiskjøring. Bratte bakker og tung last kan også påvirke levetiden.
Er klossene under 3 mm tykke, bør de byttes. Noen biler har elektronisk varsling, andre krever visuell sjekk. Sørg for jevnlig kontroll - spesielt hvis du merker endret pedaltrykk eller lengre bremselengde. Å være i forkant er tryggere - og billigere - enn å vente.
Kostnader forbundet med bytte av bremseklosser
Bremseklosser varierer i pris avhengig av biltype og produsent. For vanlige personbiler ligger prisen som regel mellom 160 og 1 500 kroner for et komplett sett. Disse delene er tilgjengelige hos flere nettbutikker, som Eurodel, hvor man enkelt kan finne kompatible produkter ved å søke med registreringsnummer. Blant merkene finner vi kjente produsenter som BOSCH og ATE.
Velger man å få jobben gjort på verksted, ligger totalprisen - inkludert arbeid - ofte mellom 2 000 og 4 000 kroner. Det er mulig å spare penger ved å gjøre jobben selv, men korrekt montering og sikkerhet må alltid prioriteres. Å bytte i tide er uansett en rimelig investering sammenlignet med konsekvensene av å vente for lenge.
Vedlikeholdstips for å forlenge levetiden til bremseklosser
For å forlenge levetiden på bremseklossene bør du unngå hard og unødvendig bremsing. Bruk motorbrems så ofte det er hensiktsmessig, og hold et jevnt tempo i trafikken. Dette reduserer varmeutvikling og slitasje på både klosser og skiver.
Sjekk bremsene jevnlig - ikke bare ved service. Lytt etter unormale lyder, kjenn etter vibrasjoner i pedalen, og følg med på hvordan bilen reagerer ved nedbremsing. Små endringer kan være tidlige tegn på ujevn slitasje eller tekniske problemer.
Det er også viktig å vaske bilen regelmessig, spesielt om vinteren. Veisalt og fukt bidrar til rust og tæring på bremsesystemets komponenter. En grundig vask, inkludert hjulhus og understell, kan bidra til lengre levetid og bedre sikkerhet gjennom hele året. Som Nybiltester påpeker, kan godt vedlikehold også gi bremseskivene betydelig lengre levetid og bidra til tryggere kjøring.
Derfor bør du ikke vente med å bytte bremseklosser
Bremseklosser er små deler med stor betydning. De utgjør forskjellen mellom en trygg stopp og en farlig situasjon. Konsekvensene av å vente kan bli dyre og farlige. Heldigvis er løsningen enkel: Følg med på signalene. Bytt i tide. Vedlikehold systemet. Et sett nye bremseklosser er en liten investering med stor effekt.